Derfor velger jeg å være rektor

Jeg ser på det å være rektor som et aktivt valg jeg må ta hver dag.

Det ble ikke tatt en vårdag i 2012, og så var det gjort.

Jobben vår er såpass krevende, på såpass mange nivåer at jeg ikke kan si til meg selv at nå er jeg rektor, og det skal jeg være til jeg blir 67.

Jeg opplever at jeg må ta et standpunkt jevnlig for

• om jeg gjør en god nok jobb
• om jeg er der nok for elevene
• om jeg er der nok for lærerne
• om jeg er der nok for foreldrene

Stadig dukker det opp ting som gjør at jeg spør seg selv om jeg fortsatt ønsker å være rektor

Jeg presses og dras fra mange kanter

Utfordringer renner inn

Nye krav stilles

Så hvorfor velger da jeg å være rektor?

• Jeg gjør det for de barna som ikke har en god hverdag
• Jeg gjør det for de barna som ikke har det godt hjemme, men kan få et godt avbrekk hjemmefra – på skolen
• Jeg gjør det for de barna som ikke blir sett på skolen
• Jeg gjør det for de barna som trenger litt ekstra voksenkontakt
• Jeg gjør det for de barna som trenger en litt annen undervisning enn de andre
• Jeg gjør det for de barna som trenger mer utfordring enn andre

Noen ganger jobber jeg direkte med noen av disse barna.

Noen ganger jobber jeg med lærerne til disse barna.

Noen ganger jobber jeg med systemet rundt barna.

Noen ganger jobber jeg med systemet for hele skolen.

Noen ganger jobber jeg med systemet i hele kommunen.

Som rektor i min kommune er jeg med og påvirker alt fra den minste lille ting rundt en elev til hva skolene i kommunen faktisk skal fokusere på.

Jeg har en betydningsfull jobb.

Jeg har en meningsfull jobb.

Jeg har en enormt stor påvirkning.

Hver dag må jeg velge om det er denne jobben jeg vil ha.

Foreløpig så velger jeg fortsatt å være rektor!